Historien om 7. Texas Infanteriregiment

1. 7. Texas Infanteriregiment: Opprinnelse og sammensetning, 1861 Tidlig i februar 1861 ble dommer John Gregg (32) fra Fairfield valgt til å representere Texas i Kongressen som ble samlet av utbryterstatene i sør - Amerikas Konfødererte Stater (Confederate States of America). Umiddelbart etter reiste Gregg til Montgomery, Alabama, hvor han tok sin plass i nasjonalforsamlingen den 15. februar. Etter hvert som det ble mer og mer klart at krig var uunngåelig, ble Gregg overbevist om at hans rette plass var i felten og ikke i politikken. Etter vårsesjonens slutt (21. mai 1861) reiste Gregg hjem til Texas. Kongressen hadde pause helt til 20. juli, ettersom den konfødererte hovedstaden skulle flyttes til Richmond i Virginia. Hjemme i Texas tok Gregg kontakt med venner og kolleger innen rettsvesenet, og kunngjorde sin intensjon om å gå inn i hæren. Han ba også om deres støtte til å verve et regiment frivillige. Blant de som ga sin tilslutning var advokatene Hiram Granbury, Raleigh Camp, Edward Broughton, Khleber Van Zandt, Jack Davis, og tidligere advokat (nå grossist) William Moody. Avisredaktør William Smith, ekspeditør John Brown og bonde William Hill stilte seg også bak oppfordringen. Gregg's viktigste støttespiller var imidlertid advokaten Jeremiah Morrill Clough (50) fra Marshall. Clough hadde vært løytnant i 2. Texas Dragonregiment (2nd Texas Mounted Volunteers) under krigen med Mexico i 1846 og fikk en sentral rolle i rekrutteringsarbeidet. Men Gregg var fremdeles kongressmann uten militære fullmakter. Før papirene var i orden var det uaktuelt å iverksette en storstilt vervingskampanje. Gregg dro derfor tilbake til Kongressen i Richmond. Ganske straks anmodet han Krigsdepartementet om fullmakt til å rekruttere et regiment i sin hjemstat for tjeneste i øst. Dette ble innvilget og Gregg sendte straks bud til Clough i Texas om å påbegynne organiseringen av regimentet. Gregg søkte deretter avskjed fra Kongressen, men måtte sitte ut sommersesjonen, som ble avsluttet 31. august. Tidlig i september bega han seg omsider hjemover fra Richmond. Før han reiste skrev han til Clough og bad ham samle kompaniene i Marshall, Texas, innen 1. oktober. Følgende kompanier fra nordøst-Texas ble samlet i "Camp Davis", 4 km øst for Marshall, hvor de ble innmønstret i de Konføderte Staters tjeneste den 2., 4. og 7. oktober 1861. De ble deretter fortløpende sendt av gårde til sørvest- Kentucky (via Monroe, Vicksburg, Memphis og Clarksville). Regimentet som sådan ble således ikke organisert og innmønstret før 10. november 1861, etter at samtlige kompanier var på plass i "Camp Alcorn", Hopkinsville, Kentucky. Det fikk betegnelsen 7. Texas Frivillige Infanteriregiment (7th Texas Volunteer Infantry Regiment). John Gregg ble ikke uventet oberst og regimentssjef, med Jeremiah Clough som oberstløytnant, og Hiram Granbury som major.
					Kompani A - (" Waco Guards ") - : McLennan County Kompani B - (" Texas Patriots ") - : Upshur County Kompani C - ("Johnson Guards ") - : Kaufman and Henderson Counties Kompani D - (" Bass Grays ") - : Harrison County Kompani E - (" Cherokee Rifles ") - : Cherokee County Kompani F - (" Lone Star Rifles ") - : Smith County Kompani G - (" Freestone Freemen ") - : Freestone County Kompani H - (" Texas Invincibles ") - : Harrison County Kompani I - (" Sabine Greys ") - : Rusk County >> Les mer om Texas under krigsutbruddet<<
Lokalt navn Kompanisjef Dato innrullert Sted innrullert Mannskaper fra Dato innmønstret Kompani Bass Grays K. M. Van Zandt 1 mai 1861 Marshall Harrison fylke 4 okt 1861 D Waco Guards Hiram B. Granbury medio juli 1861 Waco McLennan fylke 2 okt 1861 A Freestone Freemen William L. Moody 25 juli 1861 Fairfield Freestone fylke 2 okt 1861 G Sabine Greys John W. Brown 1 sept 1861 Henderson Rusk fylke 7 okt 1861 I Texas Patriots Raleigh S.Camp 10 sept 1861 Gilmer Upshur fylke 2 okt 1861 B Texas Invincibles William B. Hill 18 sept 1861 Marshall Harrison fylke 4 okt 1861 H Cherokee Rifles Jack Davis 21 sept 1861 Rusk Cherokee fylke 2 okt 1861 E Lone Star Rifles William H. Smith 26 sept 1861 Tyler Smith fylke 2 okt 1861 F Johnson Guards E. T. Broughton 1 okt 1861 Kickapoo Henderson fylke 7 okt 1861 C* ? S. T.Bridges 1 okt 1861 Kaufman Kaufman fylke 7 okt 1861 C*

* Broughton's og Bridges' kompanier ble slått sammen ved innmønstring, da de hver for seg ikke hadde det foreskrevne antall mannskaper.

Forklaring til tabellen

Lokalt navn
Frivillige kompanier valgte svært ofte et fargerikt navn med assosiasjoner til hjemstedet. Når de gikk inn i et regiment ble navnet erstattet med en bokstav (A til K, unntatt J), slik Hærens reglement foreskrev. Kompaniene i 7. Texas trakk lodd om bokstavene.

Kompanisjef
I det kompaniet ble innrullert. Dette endret seg allerede i november, da Granbury og Bridges ble utnevnt til regiments-staben.

Dato innrullert
Dagen mannskapene ble innskrevet og kompaniet organisert. Det skjedde oftest i hjemfylket eller hjembyen til flertallet av mannskapene, i mange tilfeller før det var avgjort hvilket regiment kompaniet skulle inngå i. Deretter stod avdelingen i beredskap for å bli utkalt til krigstjeneste. Kompanisjefene i 7. Texas mottok mobiliseringsordren fra Jeremiah Clough i august 1861, men - som det fremgår av innrulleringsdatoene - var bare tre kompanier noenlunde klare på det tidspunktet.

Sted innrullert
Det var dessuten et fåtall mannskaper fra fylkene Limestone, Henderson, Van Zandt, Bosque, Wood, Cass, Titus, og Panola.

Dato innmønstret
Dagen kompaniene formelt ble satt opp for aktiv tjeneste i den konfødererte hæren. Mannskapene gjennomgikk en (overfladisk) helsesjekk og ble tatt i ed. Ved innmønstring var det normalt avgjort hvilket regiment et kompani skulle innlemmes i, men det kunne gå ytterligere en tid før regimentet som sådan var ferdig organisert - slik tilfellet var med 7. Texas.

2. Til fronten

Fra Marshall dro kompaniene med tog, dampbåt og til fots til Hopkinsville i Kentucky, hvor regimentet fullførte sin organisasjon 11. november. Gregg og Clough ble ikke overraskende valgt til henholdsvis oberst og oberstløytnant. Stillingen som major tilfalt sakføreren Hiram Bronson Granbury fra Waco.

I Hopkinsville ble mannskapene i 7. Texas offer for meslinger og andre sykdommer. Omtrent en av fem døde av sykdom idet vinteren satte inn, og flere dusin andre ble dimittert med varige men.

3. Fort Donelson

I februar 1862 ble texanerne i all hast sendt til Fort Donelson ved Cumberland elven, hvor de ble innesluttet av fienden sammen med resten av fortets garnison. Den 15. februar hadde 7. Texas sin ilddåp da de deltok i et angrep som faktisk brøt gjennom nordstatenes linjer og åpnet en fluktvei. Oberstløytnant Clough var blant de falne, skutt i hodet. På uforklarlig vis mistet imidlertid fortets kommandant, general John B. Floyd, motet. Istedet for å benytte seg av utveien hans tropper hadde åpnet, overga han hele garnisonen dagen etter.

Mesteparten av regimentet var nå i fiendens varetekt, og ble sendt til fangenskap i nord. Soldatene ble plassert i Camp Douglas i Chicago, hvor et stort antall omkom av tyfus og lungebetennelse i vinterkulden. Oberst Gregg og major Granbury ble internert i Fort Warren i Boston, et fengsel forbeholdt høyere offiserer. De øvrige offiserene ble først sendt til Camp Chase i Columbus, Ohio, og senere til Johnson’s Island i Sandusky, Ohio.

5. Utveksling og gjenreisning

Mannskapene led i fangenskap frem til september 1862, da de endelig ble sent til Vicksburg, Mississippi, for å bli utvekslet. Mange av dem var så sterkt forkomne etter oppholdet i fangeleiren at de måtte dimitteres. Regimentet var så redusert i antall at det midlertidig ble omgjort til to kompanier og slått sammen med to Tennessee regimenter.

John Gregg ble forfremmet til brigader og Hiram Granbury overtok stillingen som oberst (regimentssjef). Granbury og flere andre offiserer tilbrakte deler av vinteren 1862-63 i Texas med å rekruttere nye mannskaper. De lyktes tilstrekkelig til at 7. Texas den 10. februar 1863, nå stasjonert i Port Hudson, Louisiana, ble gjenopprettet som selvstendig regiment.

6. Mississippi

I april 1863 gjorde nordstatskavaleri under oberst Benjamin Grierson et streiftog gjennom Mississippi. 7. Texas, nå del av en brigade under John Gregg, var blant styrkene som ble sent nordover i et mislykket forsøk på å avskjære raidet. Dette førte imidlertid til at Gregg’s brigade ble trukket inn i det pågående felttoget omkring Vicksburg.

12. mai 1863 utkjempet Gregg’s brigade en tapper oppholdende strid i Raymond mot et helt føderalt armekorps. 7. Texas hadde over 150 falne før brigaden trakk seg unna mot Jackson. To dager senere, nå tilsluttet general Joseph E. Johnston’s styrker, kjempet regimentet i et fåfengt slag om Mississippi’s hovedstad.

7. Seier i Georgia

Under den etterfølgende beleiringen av Vicksburg stod Gregg’s brigade, sammen med resten av Johnston’s svake hær, hjelpeløst og ventet på anledningen som aldri kom til å unnsette den beleirede garnisonen. Etter en frustrerende sommer i Mississippi ble texanerne omsider overført til general Braxton Bragg’s Army of Tennessee i nord-Georgia.

Den 19. og 20. september deltok 7. Texas i slaget ved Chickamauga, Bragg’s motoffensiv mot general William S. Rosecrans’ Nordstatshær. Her var de med i det massive angrepet som smadret Nordstatenes høyre fløy og førte til seier ved Chickamauga. Regimentet hadde relativt få falne, men led under tapet av sin brigadesjef, John Gregg, som ble alvorlig såret. (Han overlevde og ble senere utnevnt til sjef for den berømte Texas brigaden i Army of Northern Virginia. Han falt i kamp 7. oktober 1864 nær Richmond, Virginia.)

8. Cleburne’s divisjon

Etter Chickamauga ble den slagne Nordstatshæren innesluttet i Chattanooga. Army of Tennessee gjennomgikk en reorganisering som førte til at 7. Texas ble omplassert til en ny brigade utelukkende bestående av Texas tropper, under brigader James A. Smith. Brigaden tilhørte general Patrick Cleburne’s divisjon, uten tvil hærens dyktigste divisjonssjef. Under beleiringen av Chattanooga fikk Cleburne’s divisjon ansvaret for den nordligste delen av Sydstatenes linjer på Missionary Ridge.

9. Missionary Ridge

Den 25. november 1863 gikk Nordstatshæren i Chattanooga, nå under kommando av general Ulysses S. Grant, til angrep og brøt gjennom Sydstatenes stillinger på Missionary Ridge. Tyngden av angrepet var rettet mot Cleburne’s divisjon i nord (på Tunnell Hill), men hans linjer var de eneste som holdt stand. I sentrum av den linjen var 7. Texas. I løpet av slaget mistet 7. Texas nok en brigadesjef idet brigader Smith ble såret. Cleburne utpekte umiddelbart oberst Granbury til å overta etter Smith, en utnevnelse som senere ble bekreftet ved Granbury’s forfremmelse til brigader.

10. Retrett

Etter katastrofen ved Missionary Ridge falt Sydstatshæren i all hast tilbake til Georgia. Granbury’s brigade dannet baktroppen under retretten. I harde kamper ved Ringgold Gap 27. november stanset Cleburne fiendens forfølgelse og sørget for at Army of Tennessee unnslapp forholdsvis intakt. General Bragg søkte avskjed kort etter og ble erstattet av Joseph E. Johnston, som gikk igang med å gjenreise hæren både fysisk og psykisk i løpet av vinteren.

11. Felttoget mot Atlanta

I mai 1864 startet Nordstatshærens nye sjef, general William T. Sherman, et felttog med det formål å erobre Atlanta og knuse Johnston’s hær underveis. Det ble et storslagent felttog med en rekke trefninger, men bare få store slag. Det mest betydningsfulle slaget for 7. Texas fant sted ved Pickett’s Mill, Georgia, 27. mai. Cleburne’s divisjon, først og fremst Granbury’s Texas brigade, slo tilbake et flanke-angrep og iverksatte et voldsomt motstøt som påførte fienden store tap.

12. Atlanta faller

I juli 1864, med Atlanta i ryggen og uten å vise initiativ til en motoffensiv, ble Johnston avsatt til fordel for general John Bell Hood. Den aggressive Hood iverksatte umiddelbart en serie angrep i den hensikt å avskjære og nedkjempe deler av Sherman’s hær etter tur.

Det største av disse angrepene, og det som var nærmest ved å lykkes, var slaget ved Atlanta 22. juli. Cleburne’s divisjon var i spissen for et voldsomt anfall mot Nordstatenes venstre fløy, et angrep som kunne gått bra dersom andre Sydstatsgeneraler hadde opptrådt like besluttsomt. Men Cleburne måtte tilslutt vike, og alle angrepene kostet Hood’s hær så dyrt at han til sist ikke hadde annet valg enn å gi opp Atlanta.

13. Tennessee felttoget

Etter en del resultatløs manøvrering rundt og nord for Atlanta, skilte de to motstanderne lag for å gå igang med hver sin invasjon. Sherman marsjerte sørover mot Savannah og havet, mens Hood førte sin langt svakere hær nord til Tennessee for å gjenerobre Nashville.

Hood’s offensiv overrasket Nordstatene såpass at han fikk anledning til å avskjære og nedkjempe en styrke på fem divisjoner under general John Schofield i Spring Hill. Men Hood rotet bort muligheten, med det resultat at Schofield unnslapp og forskanset hæren sin i Franklin, sør for Nashville. I frustrasjon beordret Hood frontalangrep mot de føderale stillingene.

14. Franklin

Ved Franklin 30. november 1864 deltok 7. Texas i et av krigens hardeste, blodigste, og mest nytteløse slag. Mot slutten av det fortvilte stormangrepet lå de døde stablet i dynger foran fiendens skanser. Granbury’s Texas brigade var midt i stridens sentrum hvor kampene raste som verst. Granbury selv var en av seks Sydstatsgeneraler som ble drept den dagen. Blant dem var også Pat Cleburne, divisjonssjefen. 7. Texas, liksom det meste av Hood’s hær, var knust.

15. Nashville

Etter Franklin var Hood dumdristig nok til å følge etter Schofield til Nashville, hvor Nordstatsgeneralens styrker sluttet seg til general George Thomas’ stadig voksende garnison. Hood forskanset seg sør for byen og forsøkte å beleire en langt større og bedre utrustet fiende. Thomas forberedte seg grundig, og 15. til 16. desember strømmet Nordstatshæren ut av Nashville og feide Hood’s forrevne styrker til side. Restene av Army of Tennessee flyktet sørover. Mange sårede fra 7. Texas ble etterlatt og tatt til fange av fienden.

16. Det siste korstoget

Vinteren 1864-65 ble Sydstatenes siste korte pusterom. På senvinteren dro deler av gamle Army of Tennessee, deriblant 7. Texas, østover for å delta i et nytt felttog mot Sherman. Hans hær var nå på marsj nordover gjennom South Carolina i den hensikt å slutte seg til Grant ved Richmond-fronten. Nok en gang fikk general Johnston i oppdrag å sette sammen en hær for å stanse ham. I mars 1865 deltok 7. Texas med overraskende hell i et angrep på en ving av Sherman’s hær ved Bentonville i North Carolina. Men det var ikke til å unngå at Johnston’s styrker til slutt måtte vike for overmakten.

17. Slutten

7.. Texas var på dette tidspunkt så redusert at regimentet ble omgjort til to kompanier. Det som engang hadde vært Granbury’s brigade ble kun ett lite regiment i en sammenrasket hær.

General Johnston’s vage håp om å forene sine styrker med Robert E. Lee’s Army of Northern Virginia brast da Lee kapitulerte ved Appomattox 9. april. Den 26. april, etter flere dagers forhandlinger, overga Johnston sin hær til Sherman nær Greensboro i North Carolina. Av totalt 974 mann som tjenestegjorde i 7. Texas Infanteriregiment var det bare 66 igjen.