1. Innflytting
Før borgerkrigen var Texas den raskest voksende staten
i sør. Folketallet ble nesten tredoblet fra 1850 til
1860. Relativt få av de hvite innbyggerne var født
i Texas. Folketellingen av 1860 oppgir at kun 36%
av de hvite var født i staten. Hele 53%
var innflyttere fra andre stater, mer enn halvparten
av disse hadde kommet i løpet av de siste ti årene.
Flertallet av innflytterne var fra Tennessee, Alabama, og
Georgia, men det var også et stort antall fra de andre
Sydstatene og en del fra resten av landet. De øvrige
texanerne var innvandrere fra Europa og Mexico.
2. Utlendinger
Over 7 % av Texas' innbyggere
i 1860 var født i utenfor USA. Av dem var 20.500
tyskere og 12.500 meksikanere.
Det var også kolonier med irer, polakker, briter, franskmenn,
italienere og nordmenn i staten. De norske talte omkring 350,
og hadde etablert tre settlementer: Brownsboro
(Henderson fylke), Four
Mile Prairie (Van Zandt fylke ), og i
Bosque Fylke.
3. Slaveri
Nesten 22.000 texanere eide slaver.
Det var omkring 77.000 hvite familier
i staten, så det betyr at mellom en av tre og en av fire
hvite husholdninger hadde slaver. At slaveriet var ganske utbredt
i Texas synes også ganske klart når man tar i betraktning
at halvparten av slaveeierne hadde færre enn syv slaver.
Slaveri i Texas var ikke begrenset til noen få store plantasjer.
4. Bosetning
Den typiske texaner i 1860 bodde på landet. Det var
bare noen få dusin byer og landsbyer i staten. Den største
byen, San Antonio, hadde bare 8235
innbyggere, fulgt av Galveston med 7307
og Houston med 4845. Til sammenligning
var det over 37.000 gårder
i staten, halvparten under 16 hektar. De fleste gårdene
var fremdeles under oppdyrking, mindre enn 10% av landbruksarealet
ble ansett for å være ferdig dyrket mark. Store
deler av Texas i 1860 var nybygger-land. Området vest
for San Antonio var for det meste ubebodd eller dominert av
nomadiske indianerstammer (Comancher, Apacher og Kiowaer).
5. Utdanning
Den jevne texaner var ganske velutdannet for sin tid. Omtrent
90% av voksne hvite kunne
lese og skrive. Dette kan forklare hvorfor staten var overraskende
godt forsynt med litteratur, deriblant
61 aviser,
4 religiøse ukeblader, og
12 tidsskrifter.
6. Arbeids- og næringsliv
Av den yrkesaktive befolkningen arbeidet 55%
med jordbruk. De produserte hvert år 16.5 millioner tønner
mais (1 tønne= 36.4 liter), 1.8 mill. tønner poteter,
1.5 mill. tønner hvete, nesten 1 million tønner
havre, 341.000 tønner erter og bønner, og diverse
mindre kvanta av andre mat avlinger. Med en årlig produksjon
av 431.000 baller med bomull var Texas den
5. største bomullsstaten i landet.
3900 Texanere (under 4% av arbeidsstyrken)
rapporterte sitt yrke som gjeter, cowboy eller oppdretter.
Men de hadde den største storfe buskapen i landet:
nesten 2.8 millioner kveg, omtrent 5 okser per texaner. Staten
hadde også 1.4 millioner griser og 753.000 sauer.
Statens tallrike gårder stod i kontrast til dens håndfulle
fabrikker. Store deler av øst-Texas var fremdeles skogkledd,
så det meste var konsentrert om tømmerproduksjon,
men selv her hadde staten bare 192 sagbruk. Det var 182 korn
og mel-møller, 140 smier, 62 vogn- og kjerre verksteder,
48 salmaker-verksteder, og 46 fabrikanter av jordbruks redskaper.
Noen få andre firma produserte alt fra bøker
til dampmaskiner.
Alt i alt arbeidet 60% av texanerne
i tilknytning til landbruket. Av de øvrige, var 9%
arbeidere og 6% tradisjonelle
håndverkere som snekker, smed, kusk, osv. Fire prosent
av arbeidsstyrken var "handelsmenn" som grossister
og ekspeditører, og 4%
var advokater, leger, lærere og prester. Bare 1%
var industriarbeidere, som mekanikere, trykkere, støpere,
jernbanearbeidere, m.m. Resten hadde et utall forskjellige
yrker, deriblant to østers-fiskere, et par pianostemmere,
fire leketøysprodusenter, seks danselærere, og
33 tvilsomme personer som oppga sitt yrke som "spekulant"!
7. MCLENNAN COUNTY
Flateinnhold: 2681 km2
(litt større enn Vestfold fylke)
Høyde over havet: 122
- 260 m
Folketall 1850: 156
Folketall 1860: 3799 hvite
(hvorav 270 [7%] eide slaver) og 2395 negerslaver )
Folketall 2002: 218 000
(hvorav 115 000 i Waco by)
McLennan fylke ligger i det såkalte "blackland
belt" i det sentrale øst-Texas. "Blackland"
kommer av den fruktbare svarte jorda. I det rike lavlandet
og fruktbare elvedalene mellom Bosque og Brazos elvene ble
store bomullsmarker dyrket opp i årene før borgerkrigen.
Klimaet er subtropisk med en middeltemperatur på +3
C i januar og +36 C i juli.
Før 1800 var området som senere ble McLennan
fylke dominert av nomadiske indianerstammer og store bison
flokker. I tiden etter 1800 etablerte tre små, primitive
indianerstammer - Waco,
Tonkawa, Tehaucana
- faste bosetninger i området. I 1834
kom den første hvite nybygger, men han ble ikke lenge.
En handelsstasjon ble etablert i 1844
og året etter kom skotten Neill
McLennan. Han ble den første permanente
nybygger i distriktet.
Deretter gikk utviklingen meget raskt - i 1849
ble landsbyen Waco målt
opp og den første skolen etablert. I 1850 ble fylket
organisert, oppkalt etter nybyggeren McLennan. Den første
kirken kom samme år, det første postkontoret
i 1852, og den første avisen i 1854. I 1858 fikk man
en fast diligense-rute fra Waco til Houston.
Byen Waco var hjertet i McLennan fylke. I 1850 bodde det bare
72 mennesker i Waco, ti år senere huset byen
2368 borgere og omlag 250 negerslaver.
Mindre tettsteder i fylket var Bold Springs (311 innbyggere
i 1860), Bosqueville (234), Middle Bosque (233),
Perry (194), Sardis (156), Searsville (117),
Stark Grove (78), Amanda (70) og Jackson
(38).
De fleste som slo seg ned i McLennan county
i årene før borgerkrigen var amerikanere av
engelsk, skotsk, og irsk avstamning, som
flyttet hit fra andre deler av Texas og det sørøstlige
USA. Ifølge folketellingen var bare 42
av fylkets innbyggere i 1860 født i Europa.
I 1860 var det 379 gårder
i fylket, med 46.600 kveg og
22.000 sauer. Avlingene omfattet 2300
baller bomull, 187.800 tønner
mais, og 39.200 tønner
hvete.
8. PRESIDENTVALGET
I 1860 OG LØSRIVELSE
De langvarige motsetningene mellom Nord- og Sydstatene nådde
et foreløpig høydepunkt under president valget
i 1860. Republikanernes kandidat, Abraham Lincoln, stilte
til valg på et program som utelukkende tok hensyn til
Nordstatenes interesser. Men opposisjonen var splittet og
klarte ikke å enes om en motkandidat. Resultatet var
at fire kandidater stilte til valg i november 1860.
I Texas stod valget mellom John C. Breckinridge, en like kompromissløs
forkjemper for Sydstatenes interesser som Lincoln var for
Nordstatenes, og John Bell, som fremholdt at begge parter
måtte stå fast ved grunnloven og sette særinteresser
til side. Da resultatet var klart, hadde 75% av texanerne
stemt på Breckinridge og 25% på Bell. Breckinridge
fikk flertall på over 60% i alle fylker unntatt 10.
Lincoln fikk ikke en eneste stemme i Texas, men vant presidentvalget.
Folket i Texas hevdet at staten ikke var tjent med å forbli
medlem i de Forente Stater under en Lincoln regjering. Fra 1836
til 1845 var Texas en uavhengig republikk,
og texanerne holdt fast ved at de hadde full rett til selv å
avgjøre om de ville trekke seg ut av Unionen og gjenopprette
sin selvstendighet. 8. januar 1861
ble det i hvert fylke valgt delegater til en løsrivelsesforsamling
(secession convention) som skulle vurdere Texas' forhold til
Unionen. Forsamlingen møttes i Austin tre uker senere.
Den 1. februar vedtok forsamlingen
med 166 mot 8
stemmer at Texas skulle melde seg ut av de Forente Stater,
dersom det var folkets vilje.
Folkeavstemningen fant sted 23. februar og resulterte i 46.100
stemmer for løsrivelse og 14.700
imot. I McLennan fylke stemte 586
for og 191 imot løsrivelse.
Den 5. mars 1861 vedtok
Texas å slutte seg
til Amerikas Konfødererte Stater
(Confederate States of America), den nye republikken
dannet av utbryterstatene i sør. Nordstatene så
på dette som opprør, og få måneder
senere mobiliserte begge parter til krig.
9. KRIGSTJENESTE 1861-1865
Innen utgangen av 1861 hadde 25.000 texanere meldt seg til
krigstjeneste. Fra 1861 til 1865 mobiliserte Texas mellom
80.000 - 90.000 mann til Sydstatshæren, derav
omlag 1500 fra McLennan fylke.
Det første kompaniet fra McLennan som reiste til fronten
var kaptein Edward Ryan's "Lone
Star Guards". De forlot Waco allerede 22. juli
1861. Etter en lang reise til Virginia, ble de oppsatt som
Kompani E av 4. Texas Infanteriregiment. Deretter fulgte
Peter F. Ross' kavalerikompani,
som i august dro til Dallas og ble Kompani
G i 6. Texas Kavaleriregiment. Noen uker senere reiste
også Hiram Granbury's "Waco
Guards" avgårde. De ble Kompani
A av 7. Texas Infanteriregiment.
Utover vinteren 1861-62 ble ytterligere kompanier vervet i
Waco. Flertallet gikk til 15. Texas
Infanteriregiment (oppsatt i april 1862) og 30.
Texas Kavaleriregiment (oppsatt i august 1862), som
begge hadde flere kompanier fra McLennan fylke.
|
