...Forward, men, forward! Let it never be said that Texans lag in a fight!  














TEXAS VED KRIGSUTBRUDDET 1860-61

Kompani A av 7. Texas Infanteri regiment ble rekruttert i McLennan fylke (county) i det sentrale øst-Texas. Denne artikkelen vil gi deg et inntrykk av Texas i like før borgerkrigen, og vil også introdusere deg for McLennan fylke og byen Waco, som var hjemstedet til de fleste av mannskapene i kompani A.





Hovedstad: Austin

Klengenavn: The Lone Star State

Flateinnhold: 678.621 km2 (over dobbelt så stort som fastlands-Norge)

Folketall 2001: 21 millioner

Folketall 1860: 604.000 ( 2 % av USAs befolkning )

70% av innbyggerne var hvite (420.000). Resten var negerslaver, med unntak av omtrent åtte hundre frie negre og såkalte "siviliserte" indianere.

Fylker (counties) 1860: 122, pluss 30 "uorganiserte". (I dag: 254)

1. Innflytting

Før borgerkrigen var Texas den raskest voksende staten i sør. Folketallet ble nesten tredoblet fra 1850 til 1860. Relativt få av de hvite innbyggerne var født i Texas. Folketellingen av 1860 oppgir at kun 36% av de hvite var født i staten. Hele 53% var innflyttere fra andre stater, mer enn halvparten av disse hadde kommet i løpet av de siste ti årene. Flertallet av innflytterne var fra Tennessee, Alabama, og Georgia, men det var også et stort antall fra de andre Sydstatene og en del fra resten av landet. De øvrige texanerne var innvandrere fra Europa og Mexico.

2. Utlendinger

Over 7 % av Texas' innbyggere i 1860 var født i utenfor USA. Av dem var 20.500 tyskere og 12.500 meksikanere. Det var også kolonier med irer, polakker, briter, franskmenn, italienere og nordmenn i staten. De norske talte omkring 350, og hadde etablert tre settlementer: Brownsboro (Henderson fylke), Four Mile Prairie (Van Zandt fylke ), og i Bosque Fylke.

3. Slaveri

Nesten 22.000 texanere eide slaver. Det var omkring 77.000 hvite familier i staten, så det betyr at mellom en av tre og en av fire hvite husholdninger hadde slaver. At slaveriet var ganske utbredt i Texas synes også ganske klart når man tar i betraktning at halvparten av slaveeierne hadde færre enn syv slaver. Slaveri i Texas var ikke begrenset til noen få store plantasjer.

4. Bosetning

Den typiske texaner i 1860 bodde på landet. Det var bare noen få dusin byer og landsbyer i staten. Den største byen, San Antonio, hadde bare 8235 innbyggere, fulgt av Galveston med 7307 og Houston med 4845. Til sammenligning var det over 37.000 gårder i staten, halvparten under 16 hektar. De fleste gårdene var fremdeles under oppdyrking, mindre enn 10% av landbruksarealet ble ansett for å være ferdig dyrket mark. Store deler av Texas i 1860 var nybygger-land. Området vest for San Antonio var for det meste ubebodd eller dominert av nomadiske indianerstammer (Comancher, Apacher og Kiowaer).

5. Utdanning

Den jevne texaner var ganske velutdannet for sin tid. Omtrent 90% av voksne hvite kunne lese og skrive. Dette kan forklare hvorfor staten var overraskende godt forsynt med litteratur, deriblant 61 aviser, 4 religiøse ukeblader, og 12 tidsskrifter.

6. Arbeids- og næringsliv

Av den yrkesaktive befolkningen arbeidet 55% med jordbruk. De produserte hvert år 16.5 millioner tønner mais (1 tønne= 36.4 liter), 1.8 mill. tønner poteter, 1.5 mill. tønner hvete, nesten 1 million tønner havre, 341.000 tønner erter og bønner, og diverse mindre kvanta av andre mat avlinger. Med en årlig produksjon av 431.000 baller med bomull var Texas den 5. største bomullsstaten i landet.

3900 Texanere (under 4% av arbeidsstyrken) rapporterte sitt yrke som gjeter, cowboy eller oppdretter. Men de hadde den største storfe buskapen i landet: nesten 2.8 millioner kveg, omtrent 5 okser per texaner. Staten hadde også 1.4 millioner griser og 753.000 sauer.

Statens tallrike gårder stod i kontrast til dens håndfulle fabrikker. Store deler av øst-Texas var fremdeles skogkledd, så det meste var konsentrert om tømmerproduksjon, men selv her hadde staten bare 192 sagbruk. Det var 182 korn og mel-møller, 140 smier, 62 vogn- og kjerre verksteder, 48 salmaker-verksteder, og 46 fabrikanter av jordbruks redskaper. Noen få andre firma produserte alt fra bøker til dampmaskiner.

Alt i alt arbeidet 60% av texanerne i tilknytning til landbruket. Av de øvrige, var 9% arbeidere og 6% tradisjonelle håndverkere som snekker, smed, kusk, osv. Fire prosent av arbeidsstyrken var "handelsmenn" som grossister og ekspeditører, og 4% var advokater, leger, lærere og prester. Bare 1% var industriarbeidere, som mekanikere, trykkere, støpere, jernbanearbeidere, m.m. Resten hadde et utall forskjellige yrker, deriblant to østers-fiskere, et par pianostemmere, fire leketøysprodusenter, seks danselærere, og 33 tvilsomme personer som oppga sitt yrke som "spekulant"!

7. MCLENNAN COUNTY

Flateinnhold: 2681 km2 (litt større enn Vestfold fylke)
Høyde over havet: 122 - 260 m
Folketall 1850: 156
Folketall 1860: 3799 hvite (hvorav 270 [7%] eide slaver) og 2395 negerslaver )
Folketall 2002: 218 000 (hvorav 115 000 i Waco by)

McLennan fylke ligger i det såkalte "blackland belt" i det sentrale øst-Texas. "Blackland" kommer av den fruktbare svarte jorda. I det rike lavlandet og fruktbare elvedalene mellom Bosque og Brazos elvene ble store bomullsmarker dyrket opp i årene før borgerkrigen. Klimaet er subtropisk med en middeltemperatur på +3 C i januar og +36 C i juli.

Før 1800 var området som senere ble McLennan fylke dominert av nomadiske indianerstammer og store bison flokker. I tiden etter 1800 etablerte tre små, primitive indianerstammer - Waco, Tonkawa, Tehaucana - faste bosetninger i området. I 1834 kom den første hvite nybygger, men han ble ikke lenge. En handelsstasjon ble etablert i 1844 og året etter kom skotten Neill McLennan. Han ble den første permanente nybygger i distriktet.

Deretter gikk utviklingen meget raskt - i 1849 ble landsbyen Waco målt opp og den første skolen etablert. I 1850 ble fylket organisert, oppkalt etter nybyggeren McLennan. Den første kirken kom samme år, det første postkontoret i 1852, og den første avisen i 1854. I 1858 fikk man en fast diligense-rute fra Waco til Houston.
Byen Waco var hjertet i McLennan fylke. I 1850 bodde det bare 72 mennesker i Waco, ti år senere huset byen 2368 borgere og omlag 250 negerslaver. Mindre tettsteder i fylket var Bold Springs (311 innbyggere i 1860), Bosqueville (234), Middle Bosque (233), Perry (194), Sardis (156), Searsville (117), Stark Grove (78), Amanda (70) og Jackson (38).

De fleste som slo seg ned i McLennan county i årene før borgerkrigen var amerikanere av engelsk, skotsk, og irsk avstamning, som flyttet hit fra andre deler av Texas og det sørøstlige USA. Ifølge folketellingen var bare 42 av fylkets innbyggere i 1860 født i Europa.

I 1860 var det 379 gårder i fylket, med 46.600 kveg og 22.000 sauer. Avlingene omfattet 2300 baller bomull, 187.800 tønner mais, og 39.200 tønner hvete.

8. PRESIDENTVALGET I 1860 OG LØSRIVELSE

De langvarige motsetningene mellom Nord- og Sydstatene nådde et foreløpig høydepunkt under president valget i 1860. Republikanernes kandidat, Abraham Lincoln, stilte til valg på et program som utelukkende tok hensyn til Nordstatenes interesser. Men opposisjonen var splittet og klarte ikke å enes om en motkandidat. Resultatet var at fire kandidater stilte til valg i november 1860.

I Texas stod valget mellom John C. Breckinridge, en like kompromissløs forkjemper for Sydstatenes interesser som Lincoln var for Nordstatenes, og John Bell, som fremholdt at begge parter måtte stå fast ved grunnloven og sette særinteresser til side. Da resultatet var klart, hadde 75% av texanerne stemt på Breckinridge og 25% på Bell. Breckinridge fikk flertall på over 60% i alle fylker unntatt 10. Lincoln fikk ikke en eneste stemme i Texas, men vant presidentvalget.

Folket i Texas hevdet at staten ikke var tjent med å forbli medlem i de Forente Stater under en Lincoln regjering. Fra 1836 til 1845 var Texas en uavhengig republikk, og texanerne holdt fast ved at de hadde full rett til selv å avgjøre om de ville trekke seg ut av Unionen og gjenopprette sin selvstendighet. 8. januar 1861 ble det i hvert fylke valgt delegater til en løsrivelsesforsamling (secession convention) som skulle vurdere Texas' forhold til Unionen. Forsamlingen møttes i Austin tre uker senere. Den 1. februar vedtok forsamlingen med 166 mot 8 stemmer at Texas skulle melde seg ut av de Forente Stater, dersom det var folkets vilje.

Folkeavstemningen fant sted 23. februar og resulterte i 46.100 stemmer for løsrivelse og 14.700 imot. I McLennan fylke stemte 586 for og 191 imot løsrivelse. Den 5. mars 1861 vedtok Texas å slutte seg til Amerikas Konfødererte Stater (Confederate States of America), den nye republikken dannet av utbryterstatene i sør. Nordstatene så på dette som opprør, og få måneder senere mobiliserte begge parter til krig.

9. KRIGSTJENESTE 1861-1865

Innen utgangen av 1861 hadde 25.000 texanere meldt seg til krigstjeneste. Fra 1861 til 1865 mobiliserte Texas mellom 80.000 - 90.000 mann til Sydstatshæren, derav omlag 1500 fra McLennan fylke.

Det første kompaniet fra McLennan som reiste til fronten var kaptein Edward Ryan's "Lone Star Guards". De forlot Waco allerede 22. juli 1861. Etter en lang reise til Virginia, ble de oppsatt som Kompani E av 4. Texas Infanteriregiment. Deretter fulgte Peter F. Ross' kavalerikompani, som i august dro til Dallas og ble Kompani G i 6. Texas Kavaleriregiment. Noen uker senere reiste også Hiram Granbury's "Waco Guards" avgårde. De ble Kompani A av 7. Texas Infanteriregiment.

Utover vinteren 1861-62 ble ytterligere kompanier vervet i Waco. Flertallet gikk til 15. Texas Infanteriregiment (oppsatt i april 1862) og 30. Texas Kavaleriregiment (oppsatt i august 1862), som begge hadde flere kompanier fra McLennan fylke.

 


 


Visit 15th Wisconsin on the Net !