Hva er reenacting?
Dramatisering av fortidens hendelser har vært vanlig i lange
tider. Reenacting innebærer å rekonstruere en faktisk
historisk begivenhet på en måte som er både representativ
og historisk korrekt. Man forsøker å levendegjøre
fortiden ved å gjenskape utvalgte deler eller aspekter av
den. I motsetning til et skuespill, så følger ikke
deltakerne på et reenactment et bestemt manus. Istedet har
de studert den valgte tidsepoken i tilstrekkelig detalj til at de
kan utføre daglige gjøremål på en tidsriktig
måte.
Borgerkrigsreenactments begynte med veteranene selv, som demonstrerte
for yngre generasjoner hvordan de hadde kjempet og levd i krigsårene.
I 1913 møttes veteraner fra begge sider i Gettysburg for
å gjenoppleve Pickett's stormangrep. I årene 1935-37
rekonstruerte U.S. Army slagene ved Manassas og Chancellorsville.
Hundreårsjubileet i 1961-65 samlet tusener av borgerkrigsentusiaster
kledd i improviserte Nord- og Sydstatsuniformer på de gamle
slagmarkene. Noen av disse entusiastene fortsatte å samles
i årene som fulgte, samtidig som stadig nye kom til, og stadig
mer innsats ble lagt ned i å få uniformer, utrustning,
og taktikk så korrekt som mulig. Et foreløpig høydepunkt
ble nådd i 1998, hvor nær 20 000 reenactors markerte
135-års jubileet for slaget ved Gettysburg. I dag arrangeres
flere store reenactments i USA hvert år som samler tusenvis
av deltakere. Titusenvis av mennesker i USA driver altså borgerkrig
på fritiden.
Blant europeiske reenactors er det fremdeles Napoleonskrigene som
er mest populært. Også i Norge er det flere grupper
som fremstiller den norske hær i årene 1808-14. Men
det er ingen arrangement som samler flere reenactors enn den amerikanske
borgerkrigen. Engelskmennene var først ute (i 1968),
og de største begivenhetene der borte nærmer seg amerikansk
format, med opptil 2000 deltakere. Foruten England, finnes det idag
grupper av borgerkrigsreenactors i Tyskland, Frankrike, Tsjekkia,
Skandinavia, Nederland, Irland, Belgia, Sveits og Østerrike.
|
